Tynne, feite og gamle hester
Dessverre er det et kjent faktum at vi finner dårlig hestehold rundt omkring. Hester som er tynne og skrøplige og de som er så feite at de nesten ikke klarer å holde seg på bena.
Det skal jo ikke være slik, så hvorfor er det sånn?
Det er veldig mange som ikke er klar over hvor mye hesten faktisk skal ha for å dekke behovene sine, alt for mange. Hvem kan lære oss hva en hest trenger av næring? Det er ikke lett å vite. Her bruker vi vekta og et program kalt PC horse. Dette programmet vil jeg anbefale sterkt. PC Horse gir oss en god oversikt over hva slags næringer denne hesten trenger i forhold til vekt, rase og kjønn.
Det er utrolig viktig å holde hestene våre stabilisert i forhold til vekt. Det mange har opplevd når de f.eks. skal få en hest til å gå ned i vekt er at den går så mye ned i vekt at den blir for tynn.
Ved å bruke PC horse skal vi ta for oss to hester, en alt for tynn og en for feit.
Vi starter med den tynne, en dølehest med 170 i brystomfang. Vanlig brystomfang på dølehest er 185 , derfor er denne litt for tynn.
PC horse forteller oss at hesten skal opp 20 % i vekt, den veier nå 416 men skal opp til omtrent 500 - 600. Vi går videre til hva slags for og hvor mye, der velger vi å bruke middels høy, grunnen til det er at jeg har lyst til å fortsatt kunne fore med litt mer høy enn det man kunne med bare tidligslått, på den måten får hesten spist lenger, det er egentlig et behov vi er veldig dårlig med. En hest. Hester fra det ville liv spiser 18 timer omtrent i døgnet, våre tamhester spiser bare en liten brøkdel av det. Slik vi forer hestene ødelegger tarmsystemet, kanskje det er derfor det er så mange hester som får tarmslyng? Faktum :)
Dette er det vi velger å fore hesten på som også er godtatt av PH. Det er selvsagt andre forkjellige fortyper du kan fore med.
Da sier jeg meg ferdig med den tynne hesten, det er viktig å følge opp uke til uke, måle brystomfang. Du må huske at når hesten din blir større, trenger den ikke like mye mat, jo fetere jo mindre trenger du å fete den opp, MEN du må også huske at jo "feitere" hesten er jo mer næring trenger den.
Da tar vi for oss den feite hesten. Vi velger å bruke hesten min, Kleopatra som er en litt overvektig fjordingblanding. Hennes brystomfang ligger på rundt 220 cm, hun skal faktisk være rundt 185 cm. Det er det samme med tynne hester som feite, bare omvendt selvsagt. Mye trening hjelper selvsagt!
Starter med grovfor! gi en akseptabel mengde med grovfor, det er den viktigste næringskilden til hestene!
Det dere kanskje legger merke til er at den tynne og den feite hesten får nesten like mye mat. Dette kan jeg forklare veldig lett. Det kan virke veldig ulogisk, men faktisk så er det fordi en større hest trenger mere mineraler enn en tynn hest. Behovet er større. Man SKAL fortsatt dekke behovet til hesten selv om den skal ned. Tro det eller ei men hesten min har gått ned 10 cm i brystomfang på dette!
Det er viktig å ikke ekstremslanke hestene, det er kanskje derfor folk ikke klarer å holde hestene sine stabile, når de blir tynne blir de altfor tynne. Jeg gjentar meg selv fordi det er et viktig punkt.
Igjen som med oppfeting av hester, slanking skjer i trinn. Ettersom hesten din blir tynnere og tynnere må du øke formengden igjen, du skal ikke slanke hesten din til den blir beinete.
Jeg kan forklare hvorfor veldig enkelt.
En hest får en viss mengde grovfor i forhold til vekta si. Vanligvis er det 1,5 kg per 100 kilos hest på en helt vanlig hest som verken er for feit eller tynn. Når en hest er for tynn skal den ha mer i forhold til vekta si, og når vi regner 8*100/416 får vi 1,92 kg. Dette vil gå ned når hesten begynner å få litt vekt på kroppen, for mengden går opp sammen med vekta, og tilslutt blir den mer stabil. På den feite hesten: 8,5*100/651=1,3 kg høy. Selv om den feite hesten får mer høy så er det mindre enn det de trenger i forhold til vekta. Den går ned J
Gamle hester!
En gammel hest kan og trenger ikke å være vanskelig å holde god for på, men de er ikke like flinke til å ta opp alle næringstoffene som yngre hester. Det er viktig å gi disse hestene næringsrik for. Fore flere ganger om dagen enn hos vanlige hester. De er mer ømfindtlige, selvsagt ikke alle, de er forkjellige. Det ER vanligst at deres tarmsystem blir dårligere til å ta opp næringsstoffene de trenger. Når du velger for til den gamle grå kan det hende at det lønner seg å bruke for med mye næring. Det vi er redd for er at hvis vi forer de med alskens kiloer med kraftfor og høy er at de blir matleie. Matleie hester er ikke gøy! Det er nesten litt trist.
Det er ikke utrolig mye. Den må nok ha mer enn dette, men det er noe man ser på lenger tid. Hvis hesten går ned, forer du litt mer. Det er vanskelig med gamle hester for man vet aldri om den greier å ta opp mineralene. Det er nemlig det som er problemet med de gamle hestene, de har svekket tarmsystem som gjør at de ikke klarer å ta opp mineraler og vitaminer like bra som før, men det gjelder ikke alle. Det kan være en stor fordel å gi dem for flere ganger om dagen.
Man må også huske å fordele foret riktig utover dagen, mest for på kvelden slik at hesten får spist lengst mulig utover nattestider. Det er også mange flere forslag til hva du kan gi hesten din, vi valgte å vise dere disse tre.
Konklusjon på den tynne og den feite hesten:
Selv om den feite hesten skal masse ned i vekt, trenger den fortsatt mer høy enn den tynne. Dette er fordi som sagt tidligere, en større hest trenger mer, de har større behov for næring og mineraler. Det hjelper SELVSAGT å trene hesten masse, få byttet ut fettet med muskler.
Der igjen er det motsatt med den tynne, den burde ikke trenes hardt, nesten ikke i det hele tatt.
PS. Dette er en skoleoppgave :)
Siv og Guro!
Kilder: Læreboka og det vi har lært i timene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar